Før alt forsvinner

Vega

Før alt forsvinner er en utstilling og et samarbeidsprosjekt mellom Vibeke Steinsholm, Rawdna Carita Eira og Maria Gradin

I utstillingen tematiserer vi endringer i øy livet før og no i et øysamfunn i Vega verdensarv. Tittelen knytter seg både til den menneske kulturen som er iferd med å forsvinne og de endringene som man ser i naturen i øy-verdenen idag. I utstillingen viste jeg en installasjon av lysbokser med bilder fra Hysvær på 1960-70 tallet.

Dette er den tiden da øyene i Nordland avfolkes. Bildene viser livet rett før avfolkning. Med bildene fulgte og poetiske tekster skrevet våren 2017. . Lysboksene fungerte godt som kilde til merfortelling fra en øy-kultur og historie  som er i ferd med å forsvinne.

Barndom på en øy

Båtene glir over dammen
nybygde båter finnes det både
på Hinskjæret og i England
sauene står et sted midt imellom og beiter
på øyene mellom Hinskjæret og England
Og i Velfjorden der henter vi bakved.

jeg løper på en øy

8990 Hysværøyan

Arkivutstilling

Tekst, bilder og innleste dikt.

Vibeke E Steinsholm.

I min familie har vi et billedarkiv på rundt 100 bilder, som originalt er lysbilder. Bildene er tatt av mine foreldre i perioden 1962 - 1970.

Dette er en tid som på mange vis er endetiden for denne type øy-samfunn som jo fantes langs hele kysten. Samfunn som fra denne tidsperioden ble fraflytta og lagt ned.

Hovedgrunnen til denne flytte -strømmen var at det ble brukt kraftige virkemidler for å få folk til å flytte. Storsamfunnet ønsket at øy-boere som drev med kombinasjonsbruk av jordbruk og fiske skulle komme seg på land og bidra inn i et "normalisert" lønnsarbeid og ellers enten velge landbruk eller fiske. De skulle være med på å gjøre Norge til et egalitært og mest mulig likt samfunn.

Gerardsen regjeringa argumenterte med at alle måtte få tilgang til den samme velferden som ble bygd opp etter 2. verdenskrig. Gjennom Nord Norgesplanen ble det tatt bruk kraftige virkemidler for å få folk til å forflytte seg fra øy-samfunn og inn til til Jernverket på Mo eller videre sørover til de større byene.

 Virkemidler som ble brukt og håndhevet av kommunene var fraflytningsbidrag og kondemneringsstøte for å legge sjarkene "i fjæra". samfunnsviter og historiker Ottar Brox kaller denne utviklet for en tragedie for kystsamfunnene i NN.

Jeg viser billedarkivet som et nærhistorisk vibrerende minne, om et samfunn som var svært godt tilpasset de naturforutsetningene som finnes langs kysten. Folk bodde nært fiskefeltene og de brukte jord og fjære svært fornuftig hva gjelder bærekraftig naturbruk.

Hva hadde skjedd hvis denne type samfunn hadde fått overleve? Hva hadde skjedd hvis vi etter krigen hadde klart å spørre folk hva de sjøl ønska av modernisering? Og ikke minst hva kan vi idag lære av denne svært nære fortia?



Fortellingene fortsetter å komme inn hver gang jeg viser dette arkivet.