Hendene som minnes

Sjøfuglarkivet imøte med tidlig demente. - Brønnøysund - Mevold gård oktober 2024

en gruppe tidlig demente fra brønnøysund dagsenter deltar i arbeidet med å renske dun, samtidig som vi deler erfaringer med å røkte Ea, (Ærfuglene) utstillinga sjøfuglarkivet på heimvei er utgangspunktet, men det viktigste no er det minnet som framkalles så magisk ved hjelp av dun, bilder og lyd.

"Jeg husker så godt den lyden av e-kaillene om våren. Ahoo ao hoho lød det i sundene i Muddværet."


Hallgjerd rensker dun med trygge og vante hender. Ho hadde sin barndom i Muddværet i Vega og deltok i arbeidet med EA hver vår.

"Vi som var minst måtte krype lengst inn under huset og lage reiran. Og der bodde den sinteste EA. Ho kleip meg i hånda hver gang jeg skulle kjenne etter om ho hadde egg. Ho kleip skikkelig hardt" Jeg likte ikke å renske dun før , sier Hallgjerd ... jeg vill jo bare løpe rundt, jeg hadde ikke Tolmodighet til det arbeidet. Men så kunne vi jo ikke løpe heller på grunn av den hersens EA, så da var det no lokesågodt å sitte å renske. Hallgerd forteller og forteller.


"Dette var fint, endelig får jeg lov å gjøre et arbeide igjen", sier ho og smiler.


Det er flere i rommet som har bodd på øy og holdt på med EA og hørt lyden av alle de forskjellige Sjøfuglene.

Vi spiller lyd av E-kaillene, tjelden, hommerhesten og storspoven eller gåsbuen som den kalles på dialekt. Reidun lytter intenst, jeg holder lyden tett til øret hennes ahoo, hoho ,ao lyder det fra mange e bliker som svømmer rundt i sundene en tidlig vår. De svømmer visst og i Reidun sitt minne. Ho gråter, og husker alle vårene i Hortavær.


Jeg viser  bilder av e-husene og folk fra Onstein i Brønnøy. Da blir  Sigrun så gla for der ser ho en kjenning, han Kåre i Onstein. Ho har savna den fine mannen lenge sier ho.

Einar prøver dundyne og forteller om både Ea og andre fugler som bor rett ved huset hans i fjæra i Brønnøysund. At det bryr så mye for han å ha disse vennene rett utafor huset. Han mater de med kokt potet hver vår.


Jeg blir egentlig helt stille og tenker på hvor mye de kan og veit fra sine lange liv. Og at dette ikke er nostalgi, men kunnskap og erfaringer som er verdt å dele.

OM SJØFUGLARKIVET 


"Å studere kulturelt og biologisk mangfold gjennom et arkiv."


Bente Sundsvold

Fuglan Veit UiT


Ved Tromsø museum finnes det et arkiv fra Sjøfuglprosjektet 1975-78.  Arkivet består av hundrevis av intervjuer og tusenvis av bilder, som dokumenterer kystfolks arbeid med sjøfugl i hele landsdelen.


Sjøfuglprosjektet ble ledet av Håvard Dahl Brattrein ved Tromsø museum avdeling for nyere kulturhistorie og var finansiert av forskningsrådet (NAVF).   Med seg hadde Brattrein en gruppe etnologistudenter fra Oslo/Bergen, som i løpet av fire for-somre besøkte mer enn 170 steder, fra Helgeland til Sør-Varanger.


Mål

Prosjektet hadde som mål å belyse hvordan sjøfugl som ressurs har hatt betydning både i husholdet og som handelsvare.  De ville dokumentere metoder for sanking av egg på eggværene, produksjon og rensing av dun på dunværene, metoder for fangst av fugl i fuglefjellene og på havet, og hvordan utbyttet av egg, kjøtt, dun og fjær har vært anvendt til selvforsyning og for salg. Dokumentasjonen foregikk gjennom intervju, deltakende observasjon og ved rekonstruksjon av fangstmetoder som var blitt ulovlige, slik som fuglefangst (på dispensasjoner), samt gjennom fotografering.   

 

Lett å få kontakt med folk

Til tross for sitt regionale perspektiv var dette et stor-skala prosjekt, hvor kontaktetableringa lokalt først skjedde gjennom lensmennene.  Brattrein utdyper at når de først hadde ankommet stedet eller kommunen, så ble de raskt introdusert og tipset om hvem andre de skulle snakke med.  Temaet var av en slik karakter at det var veldig lett å få kontakt og folk var interessert i å fortelle. Intervjuguiden er omfattende og viser også en detaljert kunnskap om emnet. 


Denne kunnskapen hadde Brattrein.  Han vokste selv opp i Helgøy, og var kjent med sjøfuglfangst og egg- og dunsanking fra barnsben og hadde i årene før prosjektet ble finansiert jobbet med sjøfuglpraktikere i Tromsø området og i Finnmark. 



Et redingsprosjekt

Brattrein beskriver Sjøfuglprosjektet som et redningsprosjekt. Etterkrigstidens moderniseringsprosesser og fraflytting gjorde kunnskapen om utnyttelse av sjøfugl lite ettertraktet og heller ikke nødvendig. 

Mange steder var det kun de eldste som selv hadde deltatt og praktisert kunnskapene som kunne fortelle, og noen steder var historiene om sjøfuglpraksisene eneste inngang til tidligere tiders livsformer. Gjennom dokumentasjon skulle kunnskapen bevares for ettertiden. 


En godt bevart hemmelighet.

Sjøfuglprosjektets arkiv kan også forstås som en godt bevart hemmelighet ved Tromsø museum.  Brattrein som i dag er 89 år gammel, og svært oppegående, forteller at Sjøfuglprosjektet aldri ble fullt ut brukt.  «Du skjønner – eg har ikkje lest igjennom alt materialet (i Sjøfuglprosjektet).  Det ble bare liggende der til eg gjekk av i 2003. Då måtte det sorterast og arkiverast.  Difør er det verken kronologisk eller stedsmessig systematikk i katalogen» 


Fuglen Veit

Gjennom UIT prosjektet Fuglan Veit v Bente Sundsvold har Vandreutstillinga Sjøfuglarkivet på Heimvei fått tillatelse til å bruke Sjøfuglprosjektets arkiv som en inngang til å sette sjøfuglkunnskaper i Nordland på agendaen. På den måten kan vi styrke lokalt eierskap og identitet til egen bærekraftskultur når det gjelder og høste fra og ta vare på sjøfuglene. Stedegne brokker av bilder og tekst, fra arkivet brukes i billdemontasjene fra stedene Vega, Brønnøy, Træna, Fleinvær, Givær,Røst og  Burøy og Grøttøy i Steigen.

Lyd og også gjenstander som følger invitere også til refleksjon og samtaler i lokalsamfunnene som besøkes av turneen.


Hva skjer idag?

Sjøfuglarkivet på heimvei ønsker å reise spørsmål knytta til dagens situasjon for sjøfuglene .Hva har skjedd med sjøfuglbestandene de siste 50 år? Hvordan tar vi i dag vare på sjøfuglene og den kunnskapen om sjøfugler som Sjøfuglarkivet viser? Hva har vi mistet, hva kan vi ta tilbake?  Hensiktene har nok endret seg i løpet av 50 år.  I dag trenger vi verken egg eller fugl for å overleve, men sjøfuglene trenger menneskenes hjelp til å klare å overleve. Nedgangen i sjøfuglbestandene er dramatisk både globalt og nasjonalt.  Mer enn 50 % av alle sjøfuglarter i Norge er rødlistet (ref). 


Bente Sundsvold Fuglen Veit UiT.

Reidun Vestergård er født i 1937 og oppvokst i Hortavær i Leka. Hun laget reir til ærfuglene og jobbet med dun hele barndommen og langt inn i voksenlivet. Steinsholm ber henne lukke øynene, så får hun en ball med ederdun i hendene. (ba-sitat)