GJennom  stedsnavn, navn på fugler og sjødyr og fortellinger undersøkte vi samiske spor i Vega. Utstillinga ble vist i Vega Verdensarvsenter sommeren 2022.



Publikum deltok og aktivt med å utvide fortellingene i utstillinga ved å skrive ned minner og fragmenter og henge det opp i "arkivrommet."  prosjektet ansess som en start.

Prosjektet Nååka Gåkka ble til i en langsom prosess, hvor og Corona satte en bremse for prosess.  Vi anser dette prosjektet som en start på arbeidet med å grave ned i lagene av fortiet og fornorska sjø og sør-samisk historie på Vega. Vega som øy er ikke i særstilling i så måte.

Utdrag Logg

Sissel  besøker Vega og vi gjør intervjuer med lokal historiker og pensjonert lærer Yngvar Andersen som har samlet flere muntlige fortellinger fra området Kjul/ Rørøy på østsiden av Vega. Dette området har, på folkemunne og jfr stedsnavn som Finnvika, Finnstein og Finnskå hatt bosetting av både fastboende samer og kontakt inn mot de som kom med reinflokker fra Brønnøy/ Velfjordområdet ut til Vega.

Vi undersøkte flere steder på denne siden av øya som Finnstein, ei bo- hule under en stein som kalles Ainnsten,  Huldrekirka og et Bogastelle ved Hestvatnet. Bogastelle er en mur som er murt opp ca i mannshøyde der en jeger kan ligge bak muren for å komme på hold av dyr. Denne type konstruksjon er sett på som samiske fornminner i fjellområdene i Visten og Velfjord. Det finnes også en slik konstruksjon på fjelløya Søla vest for Vega. 

I tillegg til disse undersøkelsene i felt begynte vi det møysommelige arbeidet med å sjekke stedsnavn både på hovedøya og på de ca 6000 øyer holmer og skjær som ligger rundt hovedøya Vega. 

Etter hvert som Sissel jobba seg innover i dialekt og mulige sammenhenger med sør samisk språk ... dukka det opp mye interessant. I dette må man og tenke at sørsamiske ord på sted ofte er landskapsbeskrivende eller bruks beskrivende. Man kan og leite etter de ordene som ikke gir noen mening i en norsk kontekst i dialekt.  

Noen eksempler

Søla er en ensomstående fjelløy vest for Vega. På sørsamisk finnes det et ord som heter suella som da betyr ensomstående øy. 

Gullsvågfjellet er et av toppene på fjelløya Vega. Dette kan ha en opprinnelse i ordet gullie som på sør-samisk betyr fisk. Det samme gjelder da for Gullsvågsyen og stedet Gullsvåg som da i ordbetydning rett avleda fra sør-samisk kan bety

Fiskevågsfjellet, Fiskevågssyen (syen er dialektord for sjøen) Og også Fiskevåg. At det er flere stedsnavn i dette området som kan utledes fra Sør-samisk språk kan og henge sammen med at vi veit at det har vært verdegårder/ besøksgårder i dette området ... altså gårder som gav husrom for reindriftsamer på vinteren.

Ol.Thomsa håla

Vi veit at det finnes i ei bo- hule som kalles Ol, Thomsa Håla tett inn under Gullsvågsfjellet. Denne hula har vært bolig for bjørnejegeren og reindriveren Ole Thomassen som virka på Helgeland på slutten av 1890 årene. Ol, Thomsa

Sjettela - Tjettnella

Vibeke jobbet med navn på sjø-fugler og andre fugler som finnes i området og der noen har en direkte forbindelse til sør-samiske fuglenavn. Denne enkle utredningen ble skrevet inn på en stor tegning ... som et slags fuglekart.

Nesna Vuellijen

Nesna Vuellien/ joiken  er en bryllups joik fra 1700- tallet innsamlet av en svensk folkeminnegransker og fortalt av en samisk kvinne som hadde vært i et bryllup på ei øy utafor Nesna der en samisk mann gifta seg med ei norsk jente.

Vuelien/ joiken er en typisk sør-samisk tekst - joik og beskriver hvor viktig det er å beholde sitt morsmål sjøl om man gifter seg med en bofast husmannskvinne.

Teksten har også streke hav og kystmetaforer. Vibeke brukte vuelljen  inn i et stort teppe som og hadde spor av kystens klær og tepper som kan minne om at den sjøsamiske og norske kyst kulturen er smeltet inn i hverandre. 

Vibekes morfar har samiske røtter og har drevet med den samme kombinasjonen fiske og båtbygging. Dette er en klassisk sjøsamisk tilpasning på Helgeland. Vibeke forstørra da bilde av sin morfar og formidlet fortellinger rundt dette bildet og hans båtmaler.