Sjøfuglarkivet på heimvei

Bodø - Vega - Træna - Brønnøysund - Herøy

Hensikten med utstillingen, verksteder og dialoger er å tilbakeføre et arkivmateriale som beskriver en viktig naturbrukskultur RUNDT SJØFUGLER – som har foregått langs hele Nordlandskysten.

Sjøfuglarkivet på heimvei er en utstilling, verksted og dialoger som gjennomføres i et samarbeid med prosjektet Fuglan Veit UIT og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv Prosjektet er en videreføring av Folk og fugler – utstilling og verksteder som ble vist på Vega April 2022.  Fuglevokter og kunstner Vibeke Steinsholm er ansvarlig for utstilling, verksteder og gjennomføringene av visninger.

Utstillingen er basert på bilder, tekster og intervjuer fra det nokså ukjente Sjøfuglarkivet - UiT (Brattrein 1975-78) I Sjøfuglarkivet på Heimvei vises Nordlandstradisjonen der steinhus, e-baner og gamle båter har gitt beskyttelse og egna hekkeplasser for ærfuglene.

Bildene viser også hvordan folk på øyer har sanka egg og dun og jakta på sjøfugl etter sinnrike systemer.

Tekstene i utstillinga er direkte henta ut fra intervjuer der øy-folk fra Brønnøy i sør til Burøy og Steigen i nord forteller om sitt arbeid med sjøfuglene.

Arbeidet med utstillinga har og inneholdt besøk på de ulike stedene for å snakke med etterkommere av de som er vist på bilder og i tekst. Dette har ført til en ytterligere innsikt i denne rike, og omfattende kystkulturen.



I dag opprettholdes arbeidet med ærfuglene i Vega øyan med 25 fuglevoktere som hver vår arbeider i 8 forskjellige øy-vær i Vega. Ærfugltradisjonen er her selve grunnlaget for Vegaøyan Verdensarv sin Unesco-status. 

Det er også  fortsatt enkeltpersoner som jobber med ærfuglrøkt i Træna, på Givær, Fleinvær og på Røst. Alle disse røkterne er også, på forskjellig vis involvert i Sjøfuglarkivet på Heimvei. 

Utstilling, verksteder og formidling er vist og gjennomført på Vega og i Bodø juli 2024.  Videre besøke Træna og Brønnøysund september 2024. Våren 2025 besøker utstillinga øy- kommunen Herøy. 

Hensikten med utstillingen, verksteder og dialoger er å tilbakeføre et arkivmateriale som beskriver en viktig lokal naturbrukskultur rundt sjøfugler – Det lokale arbeidet med sjøfuglene settes inn i en større kontekst ved å vise at dette angår hele kysten av Nord-Norge.

Vi vil:

- Skape diskusjon og bevissthet rundt tema industrialisering og sentralisering og effekten for den økologiske balansen mellom mennesker, fugler og livet i havet.

- Skape stolthet og tilhørighet rundt det å tilhøre en gammel kystkultur knytta til sanking og høsting fra sjøfugler og en bærekraftig bruk av natur.



- Skape bevissthet rundt at det enda ikke er for sent å ta vare på sjøfuglene som trua arter og hente inspirasjon til arbeidet med sjøfugler idag ut fra arkivmaterialet.

– Og ikke minst løfte den handlingsbårne kunnskapen rundt forvaltning sjøfuglene fram som en likeverdig kunnskapstradisjon som den forskingsbaserte kunnskapen. 

OM SJØFUGLARKIVET 

"Å studere kulturelt og biologisk mangfold gjennom et arkiv."

Bente Sundsvold

Fuglan Veit UiT

Ved Tromsø museum finnes det et arkiv fra Sjøfuglprosjektet 1975-78.  Arkivet består av hundrevis av intervjuer og tusenvis av bilder, som dokumenterer kystfolks arbeid med sjøfugl i hele landsdelen.

Sjøfuglprosjektet ble ledet av Håvard Dahl Brattrein ved Tromsø museum avdeling for nyere kulturhistorie og var finansiert av forskningsrådet (NAVF).   Med seg hadde Brattrein en gruppe etnologistudenter fra Oslo/Bergen, som i løpet av fire for-somre besøkte mer enn 170 steder, fra Helgeland til Sør-Varanger.

Mål

Prosjektet hadde som mål å belyse hvordan sjøfugl som ressurs har hatt betydning både i husholdet og som handelsvare.  De ville dokumentere metoder for sanking av egg på eggværene, produksjon og rensing av dun på dunværene, metoder for fangst av fugl i fuglefjellene og på havet, og hvordan utbyttet av egg, kjøtt, dun og fjær har vært anvendt til selvforsyning og for salg. Dokumentasjonen foregikk gjennom intervju, deltakende observasjon og ved rekonstruksjon av fangstmetoder som var blitt ulovlige, slik som fuglefangst (på dispensasjoner), samt gjennom fotografering.   

Lett å få kontakt med folk

Til tross for sitt regionale perspektiv var dette et stor-skala prosjekt, hvor kontaktetableringa lokalt først skjedde gjennom lensmennene.  Brattrein utdyper at når de først hadde ankommet stedet eller kommunen, så ble de raskt introdusert og tipset om hvem andre de skulle snakke med.  Temaet var av en slik karakter at det var veldig lett å få kontakt og folk var interessert i å fortelle. Intervjuguiden er omfattende og viser også en detaljert kunnskap om emnet. 

Denne kunnskapen hadde Brattrein.  Han vokste selv opp i Helgøy, og var kjent med sjøfuglfangst og egg- og dunsanking fra barnsben og hadde i årene før prosjektet ble finansiert jobbet med sjøfuglpraktikere i Tromsø området og i Finnmark. 



Et redingsprosjekt

Brattrein beskriver Sjøfuglprosjektet som et redningsprosjekt. Etterkrigstidens moderniseringsprosesser og fraflytting gjorde kunnskapen om utnyttelse av sjøfugl lite ettertraktet og heller ikke nødvendig. 

Mange steder var det kun de eldste som selv hadde deltatt og praktisert kunnskapene som kunne fortelle, og noen steder var historiene om sjøfuglpraksisene eneste inngang til tidligere tiders livsformer. Gjennom dokumentasjon skulle kunnskapen bevares for ettertiden. 

En godt bevart hemmelighet.

Sjøfuglprosjektets arkiv kan også forstås som en godt bevart hemmelighet ved Tromsø museum.  Brattrein som i dag er 89 år gammel, og svært oppegående, forteller at Sjøfuglprosjektet aldri ble fullt ut brukt.  «Du skjønner – eg har ikkje lest igjennom alt materialet (i Sjøfuglprosjektet).  Det ble bare liggende der til eg gjekk av i 2003. Då måtte det sorterast og arkiverast.  Difør er det verken kronologisk eller stedsmessig systematikk i katalogen» 

Fuglen Veit

Gjennom UIT prosjektet Fuglan Veit v Bente Sundsvold har Vandreutstillinga Sjøfuglarkivet på Heimvei fått tillatelse til å bruke Sjøfuglprosjektets arkiv som en inngang til å sette sjøfuglkunnskaper i Nordland på agendaen. På den måten kan vi styrke lokalt eierskap og identitet til egen bærekraftskultur når det gjelder og høste fra og ta vare på sjøfuglene. Stedegne brokker av bilder og tekst, fra arkivet brukes i billdemontasjene fra stedene Vega, Brønnøy, Træna, Fleinvær, Givær,Røst og  Burøy og Grøttøy i Steigen.

Lyd og også gjenstander som følger invitere også til refleksjon og samtaler i lokalsamfunnene som besøkes av turneen.

Hva skjer idag?

Sjøfuglarkivet på heimvei ønsker å reise spørsmål knytta til dagens situasjon for sjøfuglene .Hva har skjedd med sjøfuglbestandene de siste 50 år? Hvordan tar vi i dag vare på sjøfuglene og den kunnskapen om sjøfugler som Sjøfuglarkivet viser? Hva har vi mistet, hva kan vi ta tilbake?  Hensiktene har nok endret seg i løpet av 50 år.  I dag trenger vi verken egg eller fugl for å overleve, men sjøfuglene trenger menneskenes hjelp til å klare å overleve. Nedgangen i sjøfuglbestandene er dramatisk både globalt og nasjonalt.  Mer enn 50 % av alle sjøfuglarter i Norge er rødlistet (ref). 

Bente Sundsvold Fuglen Veit UiT.

i media