Fuglan Veit

Utstilling, verksteder og formidling  Vega Verdensarvsenter

I Fuglan Veit er et forskningsprosjekt ved Uit,  som setter sjøfuglenes krevende situasjon på dagsorden ved å løfte lokalkunnskap og bygge bro mellom forvaltning- forskning og Lokalkunnskap. gjennom å skape dialoger og verksteder på ulike steder i Nord Norge. Jeg har bidratt inn i dette arbeidet ved å lage utstilling i Vega med utgangspunkt i Sjøfuglarkivet (Brattrein UiT 1975-78) og fascilitere for verksteder og dialoger inn mot utstillinga.

Kontekst: Ved Tromsø museum finnes det et arkiv fra Sjøfuglprosjektet 1975-78 (Bratrein NA188/11). Arkivet består av hundrevis av intervjuer, tusenvis av bilder, som dokumenterer kystfolks arbeid med sjøfugl i hele landsdelen for snart 50 år siden. Arkivet peker på en naturbasert kultur som har røtter 1500 år tilbake i tid. Gjennom intervjuer og dialoger, kan man høre klangen av den overleverte kunnskapen gjennom generasjoner av kystfolk. 

Fuglen veit

Gjennom forskningsprosjektet «Fuglan veit» (NFR Miljøforsk pnr. 320848) og Stiftelsen Vegaøyan verdensarv, ble deler av Sjøfuglarkivet benyttet i lokale utstillinger og verksteder, der formålet var å bidra til refleksjon om økologiske og kulturelle endringer, løfte fram lokal kunnskap og sette sjøfuglenes utfordringer rundt hekkesituasjon på agendaen.

I utstillinger og verksteder ble det knyttet an mot den alarmerende nedgangen i sjøfuglbestanden og hvordan vi på basis av lokal erfarings basert kunnskap kan finne nye veier for å hjelpe fuglene i hekkesituasjonen. 

Vibeke Steinsholm samarbeidet med Fuglan veit og Stiftelsen Vegaøyan verdensarv om å bruke kunstens potensiale for nytenkning og samskapende verkstedsmetoder for å lage en temporær utstilling og verksteder på basis av Sjøfuglarkivet på Vega verdensarv senter april - mai 2022.

Både arkivets erfaringsbaserte kunnskap og den kunnskapen som finnes hos dagens fuglerøktere gir potensial for å finne verktøy for å hjelpe sjøfugler i hekkesituasjon og dermed skape håp både for folk og fugler i de enorme miljøutfordringene vi står overfor idag.

Regler i varntia

(den tia ærfuglene går på land i hus og reir)

Vi kunne ikke tenne opp i ovn på mårran. Røyken måtte ikkje komme opp gjennom pipa. For vist e-fuglen såg at røyken kom opp så flaug ho på havet. Vi fikk ikke varme i kjøkkenet før det var middag sånn i 11. – 12 tia. Vi kunne ikke stå ved vinduan og ihvertfall ikke bevege gardinan. Ja det var gjennomførd.

E-fuglen låg tett på bakken så han far kunne ikkje gå ut til syen, han heller. Og ikkje kunne mor gang åt fjøsen før langt utpå dagen. Før det låg e-fugl i fjøsveien. Men ho måtte jo ut før krædduran skulle jo ha mat. Så då gikk ho tel sides atme stien der fuglan låg. Og e-fuggeln ho væntes jo etterkvart.